Godt å vere heime!
No har tre veker gått, og vi
er alle komne heim att til Noreg. Det var veldig godt og komme heim, men
kjenner også det var veldig trist. Eg stortrivest i London og kunne gjerne ha
vore der lenger. Så no sit eg igjen med masse erfaringar og tankar om korleis
opphaldet der nede har vore.
På min arbeidsplass var det
ganske dårleg kommunikasjon. Dei ansatte satte seg so og sei aldri ned med
pasientane. Nesten alle av dei ansatte var utanlandske, og snakka ofte sit
språk blant pasientane. Eg og Sigrid merka fort at der var mange pasientar som
var glade i å snakke og fortelje om livet sitt. Vi blei fort glade i
pasientane, og det var trist å reise frå dei.
Hygienen på arbeidsplassen
er ikkje akkurat noko å skryte av. Dei brukar same hanskane under heile stellet,
og dei brukar ikkje stellefrakk. Eg har ikkje på dei tre vekene vi var der sett
nokon nytte seg av antibac. Hendene har eg kun sett blitt vaska når dei går frå
stell til frukosten, og før dei skal ete sin eigen mat.
Aktivitetar er noko dei er
flinke til i England. På veggen heng der ei liste med tre aktivitetar som skal
gjerast kvar dag. I tillegg kjem der folk som syng, ber ei bøn for dei, og frisøren
ein gong i veka. Det dei kanskje kunne vore litt flinkare til er å gjennomføre
desse tre aktivitetane som er skrivne opp.
Maten dei fekk på
sjukeheimen var heilt grei. Dei fekk det same til frukost kvar dag, men eg trur
ikkje dei hadde noko imot det. Lunsjen virka som regel ganske god, sjølv om den
er noko heilt anna enn det eg er vandt med. Det som er veldig bra er at dei
utanlandske brukarane får tilrettelagt mat.
På desse tre vekene i London
har eg fått gjort masse kjekt, og fått mange nye erfaringar. Det er stor skilnad
på sjukeheim i London og Noreg, noko vi merka veldig tidleg. Vi skal vere
veldig glade for at vi bur her i Noreg.
- Amalie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar